Formuesskatten

Det er nok å forvente at jeg er imot formuesskatt. Og ja, det er jeg. Det er dessverre slik at debatten i Norge er blitt ganske kjedelig og uinteressant. Det er også et tankekors at man med en såkalt BlåBlå regjering ikke er i stand til å gjennomføre en fjerning av formuesskatten. En sak begge partier har vært imot i en årrekke. I Sverige klarte Fredrik Reinfeldt nærmest på dagen å fjerne denne skatten i et land nærmest kjemisk renset for oljeinntekter og uten et giga fond til avsetning til fremtidig forbruk. Sverige hadde råd til det – Norge har ikke råd til det.

I Belgia går fremdeles diskusjonen om innføring av formuesskatt. Hovedbegrunnelsen, slik jeg forstår det, har vært at det også vil være betydlige kostnader knyttet til etableringen av dette. Kostnadene vil komme mange år før man kan iverksette dette og slik situasjonen er nå i Belgia er landet antakelig ikke tjent med en slik implementering. Landet nyter også godt av skatteflyktninger, først og fremst fra Frankrike. Jeg tror at norske politikere ser det på samme måte, bare omvendt. Dersom man avvikler formuesskatten har man også kastet et av instrumentene i verktøykassen på sjøen. Noen reetablering av formuesskatten er antakelig ikke noen god investering dersom man har vært foruten i mange år. Det logiske kompromiss blir da å senke skatten slik at den er til å leve med. Samtidig kan man oppretholde kakseskatten og «ta de rike» som er populært i Norge.

Min påstand vil være at Norge kommer aldri til å avvikle denne skatten. Det er selvsagt trasig for investorer og folk som vil bygge og investere i Norge.

Det er litt synd at investorer som Johan Andresen får spalteplass i mediene med uttallelser der han nærmest ler av formuesskatten og uttaler at «formuesskatten utgjør ikke mer en daglige svingninger i porteføljeverdiene». Slik medie dekning skader debatten om formuesskatt. Det finns en lang rekke bedrifter i Norge med mindre enn 20 ansatte (de fleste) som sliter med å få endene til å møtes. Eiernes formuer ligger i familiebedriften. Det skal ikke mye tankevirksomhet til å skjønne at denne skatten rammer disse menneskene hardt og mye hardere enn herr Andresen.

Jeg har ennå ikke gitt opp håpet om en fornuftig beskatning i Norge. Vi krysser fingrene og i mellomtiden tar jeg en Belgisk glutenfri øl og laktosefri sjokolade.

Legg igjen en kommentar